Storbekken starter på snaufjellet, renner gjennom Storbekkdalen, fortsetter nedover Storbekklia og havner til slutt i Foldsjøen. Veldig liten vannføring denne dagen. Stokkene (to stk.) i midten er rester etter ei saubru. Den ble bygd av faren min og brødrene hans. Dette skjedde før jeg så dagens lys.

Så dukket plutselig sola opp. Bare hyggelig, selvsagt!

Fra Halsen mot Storbekklisetra (Utigard Aunsetra). Solstrålene nærmer seg seterplassen. Fulgte stort sett turstier på denne turen.

På toppen av Heimer Slumpen, 871 moh. Tok sin tid med labert tempo. Mye å kikke på! Men lite med fugler, naturlig nok. Så bare meiser og flokker med troster og gråsisik. Et lemen hadde endt sine dager på turstien. Av en eller annen grunn. NB: Det skrives både Slumpan(e) og Slompan. Uttales Slompann, dativ: oppå Slompå.

Fra Heimer Slompen til Slompkjerringa (Inner Slompen). Snota stikker opp til høyre bakerst. To velbygde varder oppe på Slompkjerringa. Og super utsikt!

Fra Slompkjerringa ruslet jeg ned til Storbekken nord for Midtveggen. Passende tid for en lengre matpause. Det ble en storveies stund ved Storbekken! 

Den kjente varden ved stien øverst i Storbekklia. Sola var i ferd med å trekke seg tilbake etter en lang, solfylt dag. Det var på tide å tusle ned til bilen.