Turen til Gjevillvassdalen ble planlagt på rekordtid i juli 1995. Ved midnatt lempet jeg sekken i bilen og satte kursen mot Oppdal. Parkerte ved Vassosbakkan og begynte å tråkle meg oppover ei dunkel skogli med gjørmehull og vierkratt. Målet mitt var Storhornet.

Ved Veslhorntjønna ble stillheten brutt av en forskremt rødstilk. Ruslet så videre gjennom et steinete område med issoleier. Klokka seks satt jeg ved steinbua på toppen med niste og kaffetermos. En makeløs morgen på Storhornet! Sol og 10 varmegrader, 1589 moh.

Her ser vi rett mot Storhornet. Langs stranda på motsatt side av Gjevillvatnet ligger det flere setrer som det er vanskelig å se på langt hold. Jeg ruslet oppover i nordvestlig retning, det vi si venstre del på dette bildet.

Kartet viser den vanligste turruta til Storhornet. Knapt 6 km til topps og total stigning på rundt 900 høydemeter. På toppen kan vi nyte en flott panoramautsikt over Trollheimen, Sunndalsfjella, Snøhetta og Oppdal.

Det hevdes at Storhornet er ett av Midt-Norges mest populære turmål. Vinteren er høysesong! For en rindaling tar det bare ca 90 minutter å kjøre til Bree, hvor turtraseen starter. Ikke langt fra Festa bru.

Gjevillvassdalen er kjent for sine mange, vakre og velholdte seterhus. En god grunn til å oppsøke denne idylliske seterdalen.

Helt til venstre på bildet har vi bekkefaret til Storbekken. Videre mot høyre skimter vi Storbekkhøa og Nonsfjellet. En annen tydelig bekkedal ser vi helt til høyre. Dette er faret til Engelsbekken. Vi gikk langs denne bekken da vi var på Snydda, en spiss og lett synlig tind oppe på Okla.

Snydda strekker seg 1582 moh. Et enestående flott utsiktspunkt! Ligger rett opp for det langstrakte Gjevillvatnet.

Har vært på Snydda flere ganger. Får testet formen på en tur dit. Litt dårlig sikt på denne turen. Men humøret var helt på topp!

Storhornet en nydelig høstdag. Bladløse bjørker og lysende nysnø på toppene betyr at en ny vinter nærmer seg. En spesiell naturopplevelse!

På min første skitur til Gjevilvasshytta var det oppkjørte spor for både diagonalgang og skøyting. Veldig kjekt! Og fullt av folk på ski! Men så kom den langvarige kranglingen om veien til Gjevilvasshytta skulle brøytes eller ikke.

En setereier jeg snakket med, mente at veien skulle brøytes. Basta! Jeg lyttet til argumentene hans med en andektig mine. Så begynte vi å snakke om andre forhold i denne berømte seterdalen. Samtalen endte med at jeg ble invitert opp til setra hans. 

For mange år tilbake tok jeg med en liten skoleklasse på leirskole i Hornlia. Familien til en av elevene hadde ei romslig hytte der som vi fikk bruke. Faren og besteforeldrene til denne eleven var helt fantastiske! De sørget for proviantering, matlaging og andre praktiske gjøremål, samt at de betalt alle utgiftene vi hadde. Inkludert en tur inn til Gjevilvasshytta i en maksitaxi.

Avslutter beretningen om opplevelser i oppdalsfjell med et bilde av ullvier. En fint og konkret minne fra trivelige leirskoledager i Oppdal.