Parkerte vest for Risan. Gikk først til Stuggudalen etter solide skuterspor. Bare 5 kuldegrader ved bilen. Garden Lomunddalen oppe til høgre.

Kom opp til husa på Stuggudalen akkurat samtidig med de første solstrålene på denne gamle seterplassen. Helt perfekt! Her lå det først en markagard, et krongods som var bebodd av leilendinger. Senere er plassen blitt brukt til seterdrift. Eies i dag av Groeggen-garder.

Sola rakk ikke fram til det gamle seterfjøset mens jeg var der. Det meste som har foregått på Stuggudalen gjennom tidene, er skjult i "historiens mørke".

Gammeldags ljåslått med bruk av slipestein tilhører også fortida. Men om somrene er det fortsatt beitedyr på seterstølen. 

Jeg fortsatte oppover ei veldig bratt skogli med høge grantrær og små bakkemyrer. Bratt nok, kan vi si. Jeg måtte gå i sikksakk. Helt umulig ellers!

Her ser vi garden Lomunddalen til venstre og Risan oppe til høgre. Bak til venstre troner Gjømshøgda. Har tatt to skiturer dit, pluss flere fotturer.

Da jeg i dag slet meg oppover den bratte lia, tenkte jeg på noe jeg hørte på radioen (P2) mens jeg kjørte gjennom Lomunddalen: En psykolog sa at det var viktig å ha positive tanker, ikke negative. Ingen bombe akkurat! Det positive med slitet i disse motbakkene var løssnøen. Hadde det vært hard skare, ville det blitt en skrekkelig skitur. Både opp og ned!

Sola kom og gikk, for å si det slik. Rakk å ta et bilde av Slettfjellet før sola forsvant bak ei sky igjen. PS: Én skitur og to fotturen til Slettfjellet.

Tenkte å gå til Jolifjellet hvis det var godt skiføre. Men, nei: Hard fokksnø! Har dessuten vært der to ganger før. Tok derfor matpausen på denne plassen. 

Bildet viser at jeg gikk i bratt terreng. Men ingen grunn til syting. Det var et helt frivillig opplegg! Om noen få dager er det forresten "solsnu". Greit for meg!