Vi begynte å gå fra steinbruddet nord for Håmmårhøa (og Svahøa). Kjørte dit etter Svahøvegen (bomvei) som starter fra Nerskogveien like nedenfor (nord for) Skaret. Grønhøa midt i bildet, et nabofjell til Høghøa.

Disig og dårlig sikt først på dagen. Men vi så tydelig Okla (i midten) og litt av det langstrakte Gjevillvatnet.

Lettskyet vær gir godt fotolys. Bilde av norsk malurt nær toppvarden på Svahøa, 1347 moh. En kalkkrevende plante som vokser på få steder her i landet.

Fjellsveve hører til i fjellet, som navnet tilsier. En hårete type! Den har som regel et lite stengelblad.

Dvergbjørk som klorer seg fast i berget blandt ulike typer lav. Meget vanlig i fjellet. Men likevel spennende å kikke litt på den.

En "skog" av fjellkråkefot. Vi fant enda flere interessante planter på Svahøa enn det som er vist her. Arild botaniker kunne artsbestemme "alt". Kjekt med god hjelp fra en fagmann på feltet! 

Gråsvarte skyer over Svarthøtta. Ei regnbyge over vestenden av Gjevillvatnet virket truende. Så vi pakket sekkene og gikk ned fra toppen.

Men ikke så lenge etterpå kom sola fram og lyste opp landskapet. Perfekt! Svarthøtta i midten bakerst, og den delvis skyggelagte Høghøa til høyre.

Veldig idyllisk ved Langtjønna i Bredalen, som vi hadde til høyre for oss på tilbaketuren.

Brattskarven i Oppdal (1578 moh.) ruver i bakgrunnen. Kunne tenkt meg en tur dit i høst! 

Nerskogen og Granasjøen sett fra Håmmårhøa. Sola gikk ned da vi kom til bilen ved steinbruddet. En passende slutt på en lang og fin dag i fjellet!