17. april 2026
I skovens dybe, stille ro, hvor sangerhære bo, hvor sjælen lytted mangen gang til fuglens glade sang,
der er idyllisk stille fred i skovens ensomhed, og hjertets længsler tie her, hvor fred og hvile er.
Turen går slakt oppover lia, med noen bratte partier her og der.
Høgbrua er et passende navn. Men etter mitt skjønn, er det ei heller tvilsom bru. Heldigvis har vi ei solid bru lenger nede i elva.
To veivalg!
Grusveien ender ved dette stedet. Både flatt og bratt, som vi ser.
Ei trollsk stemning rundt Svartvatnet. Delvis med skrøpelig is, sol og skygge. Stemningfullt!
En idyllisk rasteplass! Som skapt for en fredfull og avslappende stund her ved Svartvatnet.
Et koselig måltid i strålende solskinn. Ikke et vindpust - og skikkelig varme!
Kan umulig ha det så mye bedre!