9. november i år satt jeg med kikkerten på toppen av Skarven og så mot sørsida av Bøverdalen. Det var motlys og skygge, men jeg oppdaget et dyrka område ved skaret hvor elva Svorka kommer ned. (Ca midt i bildet.) Hva kan dette bety? Der hadde jeg aldri vært. Måtte undersøke dette!
Jeg kontaktet Lars Magnar Bævre (t.v.) og John O. Dønheim. Begge er interessert i og vet mye om "gamle dager". Vi satte derfor kursen mot Svorka, en gammel markagard. Lars Magnar bodde på Svorka (den østre av de to gardene) fra 1955 til 1962. Han hadde svært mye å fortelle om denne plassen!
Svorka var opprinnelig én gard, som senere ble oppdelt i to bruk. Dette er de sammenbygde våningshusa før bygningen brant ned i 1918. Etter brannen ble det bygd nye hus og gardene fikk hvert sitt gardstun. I Folk og heimar i Åsskard omtales den første garden vi kommer til som Utistua. Nabogarden like i nærheten kalles Austistua. Mange sier Ytter Svorka om Utistua.
Det nye våningshuset på Austistua (Østre/Øster Svorka) ble satt opp på plassen hvor "gamle" Svorka stod.
Det er all grunn til å beundre de flotte utskjerdingene som pryder huset. Ikke akkurat noe hastverksarbeid!
Dette er et påbygd eldhus. Her bodde den siste fastboende på Svorka, Brit Svorken (1897-1995), etter at hun solgte garden (Austistua) til Lars Magnar Bævre sin far. I 2009 solgte Lars Magnar garden til eieren av Utistua. Dermed ble de to gardene slått sammen til én eiendom, slik det hadde vært først. Svorka eies i dag av Gerd Bodil Sæterbø.
Her ser vi Utistua (Ytter Svorka), som vi altså kommer først til hvis vi følger veien oppover fra Bøverdalen.
Vi fortsatte i østlig retning fra Svorka og kom til Bjorvollen. På nettstedet morotur.no er det gitt grei informasjon om en fottur til Svorka og Bjorvollen. Der står det at man kan sette fra seg bilen nede i bygda, i nærheten av Holten, og bruke beina videre. Ikke så veldig langt å gå!
Den store dobbeltløa tyder på god grasproduksjon på Bjorvollen. Den har plass til svært mange høylass. For oss ble løa en egnet plass for en matpause. Lars Magnar og John fortalte detaljert om gamle arbeidmåter i utmarka. Fra en svunnen tid, kan vi godt si. Interessant å høre på!
Noen hundre meter nedenfor Bjorvollen er det en foss i Svorka. Vannkrafta ble utnyttet i ei gardssag og et kvennhus. En god stund siden ...

Fra diktet Borti Svorkjen av Jørgen Gravvold. Står i boka Ville blomstra, utgitt av Surnadal Heimbygdlag i 2006.
