11. september 2025

Sommeren 1998 kom jeg for første gang til Systigardssetra i Orkland. Der traff jeg setereier Ottar Jerpstad, som viste meg hvordan ljåslått skulle utføres. Den kunsten kunne han! Ottar ble født i 1928, og hvis jeg ikke tar feil, ble han 88 år. Et langt arbeidsliv var over. 

Nå er det mye som er forandret på denne seterplassen. Men husa er godt vedlikeholdte og står som tause vitner om ei tid som er forbi.

På Ottars tid stod hesjene tett i tett på jordene ved setra. Den årvisse rytmen var seterstell, slått, hesjing og innkjøring av tørt høy.

Synstigardssetra ligger øverst av Jerpstadsetrene. Vi finner den ved å følge en vei som går slakt oppover bakkene.

Beitedyr var det mye av. På inngjerda områder fotfulgte de meg hele tida. Kameravesken min ble snust og slikket på. Men den var tom for mat!

Parkerte ved Åsetra og begynte å oppover bakkene til Druggudalen, som trygt kan kalles en historisk plass.

Druggudalen var en forholdsvis stor gard. I 1657 hadde de 3 hester, 8 kyr, 5 ungfe, 6 sauer og 10 geiter. Hestene var viktige i den gammeldagse gardsdrifta. Jeg har vært på Druggudalen flere ganger, men nå har høyt gras, busker, trær og greiner erobret plassen. 

Den mest kjente av de som drev denne garden, var Per (Peder) som så dagens lys i 1810. Han var gift med Sara fra Resdalssetra. Per og Sara klarte seg godt uti Druggudala. Druggedalen var en god og trygg plass for de som bodde der. 

Per var svært overtroisk. Drengen hans skulle en gang kjøre et lass med never ned i bygda. Han fikk streng beskjed om å snu hvis han møtte et kvinnfolk. Da drengen kom til Aasetra, møtte han Valborg Aa. Han snudde tvert. - Det var rett gjort, sa Per.

Drengen tok en ny tur. Da kom han helt til Aagardene, traff han et nytt et kvinnfolk. Huff! Men drengen ga blaffen i husbondens formaninger og kjørte videre. Etterpå forfortalte han det til Per. - De va et vågespell tå de detta, men når det gikk bra så ...