Både kaldt og varmt denne dagen: 6 minusgrader da jeg kjørte heimefra, 4 varmegrader i Svinvika og 3 kuldegrader ved Innerdalsmerket. Blankis på veien fra Todalshaugen. Litt skummelt! Gikk greit med sakte fart. Gikk fra Innerdalsmerket slik som kartet viser. Total lengde på turen ble rundt 5,5 km.

På vei oppover mot Taløysetra (Talgøsetra), eller rettere sagt rester etter seterhus. Bra skiføre i skogen: Tørr og løs snø. Sank ikke så dypt nedi heller. Gikk med breie ski og skifeller. Vi skimter her Kårvatn til høgre for midten i bildet. De to runde toppene ovafor og litt til venstre for Kårvatn er Knubban. 

Bare noen råtne stokker igjen av fjøset på Taløysetra. Seterdrifta ble avvikla i 1931 eller 1932. Seterskjelet ble tatt ned og flytta til et anna sted.

Dårligere skiføre da jeg nærma meg toppen på Taløystorhaugen, 610 moh. Stedvis hard fokksnø. Ikke lett å ta seg fram verken opp eller ned.

Det er jo mørketid nå, så på hele denne turen gikk jeg i skygge. Sola lyste bare på de høgste fjella. Slik som på de to toppene på Sulå.

Telebilde av den karakteristiske toppen på Neådalssnota, 1622 moh. Har sett den utallige ganger, men aldri vært oppe på toppen. Majestetisk fjell!

Mot sør har vi også velkjente fjell: Skjerdingfjellet til venstre og Snøfjellet bakerst til høgre. Sola var ikke i stand til å "klatre" over disse toppene denne desemberdagen. Skyggefullt landskap og flatt lys. Det høgste punktet på Snøfjellet rager 1579 moh. Flott fjell!

For litt over ni måneder sia, 5. mars 2019, stod jeg på samme plass og fotograferte Snøfjellet. Slik så det ut da!

Den dagen var det vindstille, sol og varmt. Lang pause! Det var en ren nytelse å sitte der med mektige fjell rundt seg. En uforglemmelig opplevelse!

Men skituren 13. desember ga meg også gode opplevelser. Og litt trim! Fikk en lett og artig skitur nedover bakkene til Innerdalsmerket.

Og snart dukker sola opp igjen i Todalen. Og det gjør sikkert jeg også. Blir nok flere todalsturer!