Oppsalvatnet ligger sør for Haukvika ved Vinjefjorden. Bomvei nesten fram til vatnet fra Grønset ved E39, ca 6 km vest for Vinjeøra.

Fra enden av bomveien gikk jeg på nordsida av Oppsalvatnet til Oppigardssetra. Harerug på nært hold er et vakkert syn! 

Framme ved Oppigardssetra, som tilhører Oppigarden i Haukvika. De flyttet seterdrifta hit etter at den gamle Oppigardssetra sør for Seterhaugen ble nedlagt. Jeg overnattet her for første gang på slutten av 1960-tallet. I årenes løp har det blitt flere turer over fjellet mellom Rindal og Hemne.

Claus Nielsen fra Oppigarden i Haukvika bygde hytta Orretun på den gamle seterplassen ved Seterhaugen. Jeg var her i 1974 da han hadde begynt på grunnmuren. Senere er det blitt mange turer hit sammen med Claus. Alltid veldig trivelig!

Det var underlig og nesten uvirkelig å sitte på Orretun denne vakre julidagen. Claus gikk bort for et år siden, 22. juli 2017. Et svært godt vennskap som startet for vel 50 år siden, har heldigvis etterlatt seg mange gode minner. Noe å glede seg over og være takknemlig for! Likevel, jeg følte vemod da jeg ruslet rundt i dette området.

Det ble mange minnerike turer sammen med Claus, både i Trollheimen og i Hemne. Og selvsagt hyggelige dager på hytta hans!

Gjenskinn av sola i oppkommet på den gamle seterplassen. Bekker og myrer har tørket ut i sommer, men her siver det fortsatt opp vann.

De eneste husdyra som har vært her i nyere tid, er noen geiter. Om de kommer tilbake til sommerbeitet sitt ved Seterhaugen, vet jeg ikke.

Plantene strekker seg mot lyset. Vi får nyte blomsterprakten mens vi har den! Den forsvinner når høsten kommer.

Jeg fant både velsmakende blåbær og molter på turen rundt Oppsalvatnet. Smakte godt! Stort sett overskyet, men egentlig et ypperlig turvær.

Brannhaugsanden ved østenden av Oppsalvatnet. Jeg så ingen turgåere eller bærplukkere denne fine sommerdagen. Tomt for folk! Men for meg er denne plassen full av gode minner. En idyllisk og fredfull plass! Håper at jeg kan komme tilbake hit.