Ja, nå var det ikke slik at det bare var fjellpryd som lokket meg til fjells i dag. Tanken var å ta en rundtur i fjelltraktene nord for Møkkelgardsgrenda i Lomunddalen. Det har jeg gjort i flere år i mai-juni. Et kjempeflott turområde: Lettgått terreng, god utsikt og flere interessante fortidsminner. Samt nydelige fjellplanter og et rikt fugleliv. Det skulle vel holde i massevis!

 

Satte fra meg bilen ved Setertrøa, hvor bomveien til Østre Fossdalen starter. Fra Trøa går det en god tursti opp til Torhøtta. Mitt første mål. Virkelig trivelig å gå oppover den idylliske bjørkelia. Bestandig en fin opplevelse!

 

Trøtt type? Kattugleungen tok det helt med ro. Jeg turde ikke å gå nærmere, for et møte med ei aggresiv kattugle kan få en blodig utgang. Den flyr lydløst og kan sette klørne i hodet på de som blir for nærgående. Jeg har sett bilder av fugletittere med blodige fjes.

 

Kom meg opp på Torhøtta (643 moh.) på en rolig og fredfull måte. Bratt det siste stykket, så jeg bevilget med en kort hvile- og drikkepause ved varden. Hadde god tid! Planen var å bruke dagen på denne fjellturen, som viste seg å bli på 8 timer.

 

Litt disig i starten på turen. Toppen på Ruten var innhyllet i skodde. Litt vind, men ingen nedbør. Sola kom senere fram og fjernet skodda. 

 

Fra Torhøtta fortsatte jeg til Langskarven. Et utmerket turterreng: Tørt, lettgått, fin tursti og med utsikt i alle retninger.

 

Fjellpryd og greplyng. Et praktfullt syn! Begge er vårplanter og vokser på værharde og vindblåste rabber. Slik som på Langskarven.

Fjellpryd er forresten kommuneblomst for Rindal. Et utrolig godt valg!

 

Neste turmål var Gråursetra (Gråura). Zoomet inn setra fra Langskarven. Jeg har vært på denne seterplassen flere ganger, men lysten på enda en tur var der fortsatt. Jeg liker å oppsøke plasser med en historisk bakgrunn. Det øker turopplevelsen, synes jeg. 

 

I dette området er det svært mange spor og minner etter markaslått og seterdrift. En velbrukt slipestein troner på toppen av en solid steinhaug.

 

Etter å ha kikket og lyttet, studert og spekulert på mange ting, var det tid for en skikkelig matpause på Gråursetra.

Litt fuglekvitring, ellers helt stille. Fantastisk! Satt og tenkte på at jeg er heldig som kan ta slike fjellturer. Noen har lysten, men ikke muligheten. Dessverre!

 

Bra utsikt fra setra. Bare noen snøremser igjen på toppen av Tuva. Som er et enkelt, men høvelig turmål fra enden på Fossdalsveien.

 

Nå hadde sola jaget vekk skodda som hang over Ruten. Måtte ta et telebilde av dette velkjente og majestetiske fjellet.

Det er nylig blitt merket en tursti fra Fossdalen til Ruten. Det er bare å finne fram fjellsko og sekk og legge i vei. Storslagen utsikt fra toppen!

 

Gikk fra Gråura til Fossan etter den gamle, gode og gjennomtenkte seterveien. En nytelse! Vadet er like ovenfor fossen.

 

Oppdaget plutselig et egg som lå fritt til på bakken, like ved stien. Merkelig! Så ingen fugl, men størrelsen og fargen tyder på at dette er et rugde-egg. Hvorfor det lå på marka, har jeg ingen forklaring på. Det er mange ting i naturen som vi ikke forstår.

 

Som jeg har gjort før, svingte jeg innom Fossan. Plassen har gjennom tidene vært gard, seter og avlsgard. Allerede i 1645 var det fast bosetting her. Men livsgrunnlaget var heller skralt, så garden ble fraflytta. Senere ble det seterdrift på Fossan.

 

Seterdrifta på Fossan ble nedlagt i 1920-åra. Vi ser store områder som er blitt dyrka. De er akkurat nå dekorert med hvitveis.

 

Jeg tuslet ned til et sted hvor det pleier å dukke opp liljekonvall. Litt for tidlig for full blomstring. Men den kommer nok!

 

Hva er mer stemningsfullt enn å ruslet etter en gammel setersti en vakker junidag? Kan umulig være så mye. Etter mitt syn!

 

Ikke alle stier og tråkk er inntegnet på kart. Ikke nødvendig heller. Det er alltid spennende å lese terrenget og finne fram på egen hånd.

Har man tid og interesse for det, er det mye å studere og glede seg over i naturen akkurat nå. Veldig mye!