Søndag 2. juni 2024

Kjørte etter Todalsveien til Nordvik, som vi her ser fra Hamran. Fra Nordvik forsamlingshus fortsatte jeg oppover lia etter Blomlivegen.

 

Kjørte bomveien til endes og parkerte ved inntaksdammen (Dammen) til Nordvik kraftverk. Så for meg tre fine turmål herfra: Ørnnebba, Seterhaugen og Hamran. Har vært på alle tre plassene tidligere. I dag valgte jeg både Seterhaugen og Hamran.

 

Vi ser her rett mot Ørnnebba fra lia opp til Seterhaugen. 1. juni 2019 stod vi ved toppvarden, overveldet av begeistring etter en tung oppstigning. Trofaste Taxi var også med. Fylte 14 år denne dagen, noe som tilsvarer ca 95 "menneske-år". Sprek "dame"!  

 

Men nå tilbake til Seterhaugen: Svingte av fra turstien til Sulå og gikk rett opp til toppen etter et svakt tråkk, som går forbi denne store flyttblokken. Den største av flere flyttblokker i dette området. Lett å se! Både enkelt og kjekt å rusle på mosegrodde bergflater.

 

Utmerket utsikt oppe på Seterhaugen. En disig dag, men likevel ikke vanskelig å skue mot fjell og fjorder, skoger og bebyggelse.

 

Da vi var her 31. oktober 2023, begynte vi å gå fra Nordviksetra og nådde toppen fra nordsida. Samme vei tilbake. Grei tur!

 

Ser mot Bollknubben på dette bildet. Også et ganske lett turmål. Vi kom opp lia i forgrunnen da vi var på Seterhaugen i fjor.

 

Jeg har to apper på mobilen som kan være til nytte for en fjellvandrer: Kvitre! (fugler) og iSikte (fjellnavn). Brukte sistnevnte på Seterhaugen.

 

Neste mål i dag var utsiktspunktet på Hamran. Et stykke nedenfor Dammen starter en merket tursti fra bilveien som går opp til Hamran. Den går over mange bakkemyrer som kan være våte og slitsomme. Nå var det tørt og lettgått over alt.

 

Kunne ikke klage på utsikten i dag! Den andre dagen i juni 2024.

 

Jeg satte meg i skyggen med ryggen mot ei lita furu, mens en sverm med svartfløggu surret rundt meg. To våghalser landet på en pizzabit jeg tok fram. Andre slurpet i seg svette fra armene mine. Ufarlig, men utrivelig turselskap! Og de var slett ikke invitert til et festmåltid.

 

For mange år siden begynte jeg å gå etter den gamle seterveien fra Svinvika. Planen var å finne fram til Gammelsetra, som tilhører garden Svinvik. Stien var overgrodd og terrenget var svært kronglete. Nær toppen av lia rakk råtten snø nesten opp til skrittet. Da snudde jeg!

I dag kom jeg fra motsatt retning. Jeg visste at setra var godt kamuflert. Vanskelig å oppdage. Men plutselig så jeg noen store einerbusker, som vi ofte finner på gamle seterplasser. Stemte også her! Fant fram til seterhusa i den tette skoglia.

 

Da seterdrifta ble nedlagt på Gammelsetra, fortsatte de med setring i Svinvikbotnen. For å komme seg dit, gikk de fra Gammelsetra etter Svinvikstigan. På den nye Svinviksetra ble seterdrifta avsluttet i 1952. Men hvor gikk Svinvikstigan? Måtte sjekke dette!

 

Mente jeg fant seterveien fra Gammelsetra og et stykke videre i retning Svinviksetra, som i dag er en ruin. Ser litt av stien her. For å finne gamle seterstier, må man tenke på hvor kyr og kløvhester ville ha gått. De unngikk selvsagt både steinurer og blautmyrer. 

 

Oppe ved noen høyspentmaster forlot jeg Svinvikstigan og gikk nedover til bilen. Kikket mot Seterhaugen, som vi ser midt i bildet.

Dette ble en fjelltur helt etter min "smak"!