Det spirer og gror i bergsprekkene. En fryd å kunne fotografere fjellpryd!

Turruta vår, 9. juni 2017. Ca 7 km fra Gråhaugen fjellstue til toppen på 1167 moh. Interessant og variert terreng!

Ser tilbake mot nordenden av Gråsjøen, hvor vi startet. Gode parkeringsmuligheter.

Den langstrakte Dukfonna midt i bildet. Her kan snøen ligge hele året.

Snøskavl i sørenden av Dukfonna. Det er vel bare et spørsmål om tid før den raser ut. Sandfjellet bak skavlen. Ser også litt av Foldsjøen.

Tindfjellet er både langt og bredt uten en markert topp. Flyttblokker og issurte bergflater mange steder. Enkelt terreng å gå i oppe på Tindfjellet. Så flere snøspurver på nært hold. Interessant! Snøspurvene stusset vel over de tobeinte som plutselig dukket opp. 

Såkalte lossmentsteiner var overnattingsplasser for folk i fjellet. Ble brukt av slåttefolk der de ikke hadde hus tilgjengelig. På Tindfjellet var det verken slåttekarer eller rakstertauser. Graset vokser nok ikke på berg og steiner. I Folddalen og Vindøldalen derimot, var det utmarksslått i stor skala.

Høyeste punkt på Tindfjellet ligger 1167 moh. Denne vesle steinvarden ligger noen få høydemeter lavere. 

Fenomenal utsikt fra Tindfjellet! Eiterdalen ca midt i bildet. Pekhøtta (og Trollhøtta) oppe tv. Blånebba t.h.

Snota med sine to topper i midten. Neådalssnota bak ved høyre bildekant.

Velkjente Fruhøtta og Rognnebba t.h. Ser mot høye, taggete topper i det fjerne. Må vel være fjellrekken mellom Innerdalen og Sunndalen.

På vei tilbake. God oversikt over Foldsjøen. Passende plass for turens siste matpause. Lunt og varmt og noen solgløtt. Perfekt!

Gråhaugbekken fosser ned mellom snøfonner og vårgrønne trær. Vakkert syn på slutten av en lang og flott fjelltur.