Med vind og 21 varmegrader ble det fristende med en todalstur. Sikkert enorm vassføring! Satte fra meg bilen ved den gamle Talgøfabrikken.

 

Det er virkelig flott både utafor og inne i den gamle møbelfabrikken. Bildet viser bare litt av anlegget. Storfossen i Toåa fosser ned like ved husa.

 

Storfossen var kjempestor i dag! Den buldra og sendte vasspruten rett mot kar´n med kamera. Måtte snu meg vekk og tørke av linsa.

 

Enorme krefter! Kvennkallen fikk fart på kvennsteinene i utallige kvennhus. Vasskrafta er blitt utnytta på mange måter. I nyere tid i store kraftverk.

 

Gikk oppover langs fossen etter den gamle kjerreveien og tok et bilde nedover. Hadde garantert blitt mitt siste bilde hvis jeg hadde ramla i fossen.

 

Rusla videre opp til Tjønnmyran. Fikk se den store og solide gapahuken med egne øyne. Hadde bare sett den på bilder. God plass til mange her!

 

Gikk så til enden på lysløypa og leste av koden på Stikk UT!-posten. Jeg har tenkt å ta noen Stikk UT!-turer i sommer. Rundturen om Tjønnmyran fortsetter ned til bebyggelsen etter en skogsvei. Bjøråa hadde samla skrekkelig mye vann på sin lange ferd fra fjellet. Et flott syn!

 

Snart slutt på den 3,7 km lange spaserturen. Fikk studert mye! Men så store mengder med løvetann har jeg neppe sett før. Må være ekstra mye i år.

 

Stoppa ved Innerdalsmerket. 1. juni ble det hengt opp et nytt skilt, laga av Per Reiten. Nyskiltet er en kopi av det gamle. Gråfargen kommer nok om 2-3 år.

 

Ragnar Halle tror gammelskiltet er fra begynnelsen av 1900-tallet. Det gamle skiltet blir etter hvert å finne på stabburet på Kårvatn.

 

Etter fotostoppen kjørte jeg til Kårvatn. Vår firbeinte venn registrerte at jeg kom. Traff den i fjor også. - Ufarlig, men nysgjerring, sier folka på Kårvatn.

 

Måtte selvsagt gå til den flomstore Nauståfossen, bare 1 km fra Kårvatn. Fossen har et fall på 110 meter. Selv har jeg aldri sett den så praktfull. Hørte den på lang avstand, og vasspruten kom drivende mot meg da jeg nærma meg fossen. Det ble både vakkert og vått! 

 

Bilde tatt fra brua like nedafor fossen. Var rask, for ikke å bli klissvåt. Sangen til løvsanger og bokfink drukna i fosseduren. Helt greit! 

 

Etter en matpause i Fosskogan tusla jeg tilbake til Kårvatn. Da jeg gikk over brua, ble jeg igjen møtt av "oppsynsmannen". Jeg sa noen hyggelige ord, og den gikk tett bak meg helt til bilen. Men siden dette er en vennlig type, frykta jeg ikke spyttklyser eller spark i baken. Tror kanskje den ville ha en matbit.

 

Mye interessant å kikke på denne fine junidagen. Vet ikke navnet på disse nydelige blomstene, men de fikk en plass på minnekortet. Verre å synliggjøre rent følelsesmessige opplevelser. Når man vandrer rundt i storslått natur, kan man bli litt nasjonalromantisk. Tror ikke det er skadelig.

 

Jeg vil lytte til skogenes sus, og til fossenes mektige brus, jeg vil kjenne den svalende vind ifra hav, ifra bre og fra tind.