Fra parkeringsplassen til toppen av Blåhø (Blåhøa) er det vel 10 km. Over to mil og ca 8 timer tur/retur. Merket sti helt til topps.

 

Stien går oppover på høyresida (østsida) av Gravbekken. Fotturister som skal til Trollheimshytta, går også her.

 

Så dukket Blåhø opp! NB: Stedsnavn-konsulenter bruker bestemt form: Blåhøa. Jeg (og mange andre) har alltid sagt Blåhø. Mye mer spenst i det navnet, synes jeg. Passer godt på dette høye, majestetiske fjellet. Ved å henge på en -a (bestemt form) "faller man ned" i uttalen. Blir litt "tamt" i mine ører. 

 

Tamreinflokk nær Blåhø. Dette var villreinens rike i tidligere tider. I skaret mellom Blåhø og Gjevillvasskamman ligger det flere gamle fangstgraver for rein.

 

Tverrbekken nedenfor Kamskaret, ikke langt fra dyregravene. Skinnkledde fangstmenn har altså vandret rundt i dette området i en svunnen tid.

 

Stidele ved den nedre av de to Kamtjønnin. Bratt stigning på den første delen av ruta til Blåhø.

 

Akkurat her går stien gjennom ei steinur. Ellers lite med stein i sti-traséen til Blåhø. Ser tilbake mot Gjevillvasskamban. 

 

Toppvarden på Blåhø, 1671 moh. Østsida på Blåhø er stupbratt.

 

Veldig mange navn i turboka. Tydeligvis et populært mål for både store og små. Skimter litt av Gjevillvatnet.

 

Bratt ned til Blåhøtjønna, som ligger over 600 høydemeter nedenfor toppvarden.

 

Fantastisk rundskue fra toppen av Blåhø! Gråsjøen i Folddalen midt i bildet.

 

Snota strekker seg 1669 moh. Dvs. at den bare er to meter lavere enn Blåhø.

 

Topp etter topp innover Trollheimen i nordvestlig retning. Nok å velge mellom! Spesielt  for innbitte og spreke "toppomaner".

 

Turstien er merket med små steinvarder. Ikke så mange år siden dette ble gjort. Det var ingen merket sti på min første tur til Blåhø for mange år siden. 

 

På vei ned til bilen. Det ble en fin septemberdag til fjells sammen med turkamerat Sing. Kjempeheldige med været!