8. april 2025
Etter 50 minutter i bilen kom jeg til Kallset ved Bøfjorden. Oppdaget store endringer siden sist jeg var her. Mer om det senere.
Traff både bygdefolk og hytteeiere da jeg parkerte ved Kallset. Interessant å snakke med personer som er lommekjente i et område.
Gardsdrifta på Kallset kan spores tilbake til 1700-tallet. I nyere tid ble drifta gradvis avviklet. Eiendommen ble beiteplass for storfe og sauer. De siste sauene som gikk og nappet til seg grønne grasstrå, forsvant i 1980-åra. En lang epoke med gardsdrift og husdyrhold var over.
Kallset ble solgt for noen år siden. Den nye eieren satte i gang med skogsdrift. Det ble bygd skogsvei helt fra gardstunet og oppover lia. Noe som selvsagt forandret terrenget. Jeg så at tufta etter sommerfjøset var blitt fjernet og starten på seterveien til Kallsetsetra var blitt rasert.
24. februar 2019 gikk jeg etter den steile seterveien helt fra Kallset-tunet til Kallsetsetra. Et av mine beste turminner!
Men blomstene foran det skrøpelige våningshuset var der fortsatt. Og bak husa satt en rødstrupe som framførte sin lidenskapelige sang med skjelvende og slørende toner. Velkjente og oppkvikkende lyder for en turgåer som meg.
Jeg gikk opp til enden på skogsveien. Det eneste som ikke var blitt ødelagt, var den gamle trebrua over Kallsetelva. Endringer i terrenget på grunn av skogsdrift, må vi bare godta. Jeg festet heller blikket på blomster og lyttet til liflig fuglesang mens jeg ruslet avsted.
Dette var nok min siste tur langs Kallsetelva.
Neste bilde viser plasser med en lang historie. På Kvalnesvika var det gardsdrift allerede på 1500-tallet. Også fine hus på denne plassen.
Jeg kan se tilbake på mange trivelige turer mellom Kallset og Kvalnesvika. Et veldig fint turområde med spennende spor fra fortida.