1. august 2026

Vindøla brisker seg og fosser over bratte berg i Trøstoin. NB: Lokal uttale og skrivemåte er Vindøldalen. I motsetning til Kartverket.

Litt lenger oppi Vindøla har elva kommet til en idyllisk plass.

Strømmen blir sterkere når vi kommer til Kumelstoin. Og farten øker i Vindøla.

Denne svært solide rasteplassen ligger ved utløpet av Bjørkøybekken, som munner ut i Vindøla. Vakkert sted!

Flere bruer krysser Vindøla, både enkle hengebruer og bruer som tåler biltrafikk.

Røsslyng vokser på enkelte steder langs Vindøla.

Fine og fredfulle sandstrender finner vi på mange plasser.

Gulfargen fanger blikket blant alt det grønne. Gult (norrønt: gulr) er en farge som minner om gull og som ligner Sola. Språklig er ordene gult og gull beslektet. I estetikken regnes gult til de varme fargene.

Kyr som beiter er en trivelig syn! Var nok mer vanlig å dra til fjells med buskapen i gamle dager.

En flott velkomst!

Etter mange pauser kom fram vi til Røstasetra. Kjekt å være tilbake!

Mange fornøyde deltakere koste seg i finværet.

På min aller første tur til Røstasetra og Vindøldalen, fulgte vi den gamle seterveien ned til Holtamoen. Bilveien var ikke kommet den gangen. Den ble bygd i 1970. Tror vi tok denne fjellturen fra Folddalen til Vindøldalen en gang på slutten av 1960-tallet. Et godt minne!

Landskapet har fått en hint om ei ny årstid som gjør seg klar. Vindøla renner forbi tømmerhuset, men elva er skjult på dette bildet.