"Morgensol om landet lyser", står det i sangen. Godt gjort hvis det stemmer over hele landet på samme dag. Men det passet bra da vi kjørte gjennom Romundstadbygda mot Resdalen. Stoppet og tok et bilde mot Negardsmoen. Bestemora mi (mormor) kom derfra.

Satte fra oss bilen på P-plassen ved starten på Ælmærkjesveien. Den er ikke åpen for vanlig biltrafikk. Lett å gå etter oppover de slake bakkene. 

Trollhetta (Folddalstrollhetta) til venstre) og Rindhatten sett fra Ælmerkjesveien. To kjente fjell i Trollheimen.

Fra enden av bomveien går det en gammel kjerrevei. Etter et kort stykke kommer vi til tuftene etter seterhusa på Ælmærkje. Vi ser restene etter låvebrua.

Magnar Smehagen fotograferte Ælmerkje (Elgmerket) først på 1960-tallet. Husa er borte i dag, men det er bare noen tiår siden seterstuggu ble revet. Seterdrift fram til 1952. Ælmerkje er trolig et mange hundre år gammelt navn, er det blitt hevdet.  

Det er skralt med skilting i dette området. Bruk kart, for det er stier "over alt", flere enn det som står på kart. Lett å gå feil for ukjente turgåere som skal til Mjukinn. Tips: Følg turstien til Resfjellet fram til en liten åskam ca 200 meter etter Daltjønna. Der må man ta en 90 graders sving til venstre for å gå til Kamben og Mjukinn. Grei sti oppover! Først kommer vi til Berteberget, en super utkikksplass.

Fra Berteberget (Berteberje) mot Mjuksetra. Idyllisk seterplass!

Utsikt mot Trollheimen med Trollhetta til venstre og Rindhatten med Bakhatten til høyre. Foran Rindhatten ser vi Svarthatten, en pyramidelignende topp. Til venstre for Svarthatten har vi Midthatten. I forgrunnen Dallia sør for Mjuksetra.

Fra Berteberget mot Resfjellet, et ruvende fjell på 1166 moh. Turstier til topps fra flere kanter. Et ettertraktet turmål!

Alltid trivelig med skikkelige matpauser! På en tur i Romådalen traff jeg ei "gardkjerring" fra Todalen. Hun skjønte ikke at folk bar med seg vann når det er rikelig med drikkevann i fjellet. Hun hadde et poeng der! Og ønsker man varmt vann, kan et lite bål skaffe det på noen minutter. 

Trofaste Taxi og en turglad pensjonist oppe på Kamben, 761 moh. Vi gikk videre til Mjukinn, som er litt lavere, 732 moh. Fenomenal utsikt! Vi så flere regnbyger i fjella rundt oss, men vi fikk minimalt med regn. Bare to-tre regndråper på hver av oss. Ja, ja. Kanskje dobbelt så mye.

På vei ned fra Mjukinn får vi et fantastisk flott overblikk over setergrenda Vålåskaret. En nytelse å se ned på seterhusa, omkranset av høstfarget skog.

Vålåskaret er Norges første fredede setergrend (1967). Husa er håndlaftet og har torvtak. De fleste fra først på 1800-tallet. Seterdrifta sluttet i 1950-åra.

"Fager kveldssol smiler", sang vi ofte til slutt på skoledagen da jeg gikk på Bolme skule i 1950-åra. Ble vel lei av sangen etter hvert. Men fjellturer blir jeg nok aldri lei av! Vi tok et siste blikk mot Mjukinn før vi kjørte hjem etter en lang turdag i Meldal. På rundturen vår denne fine høstdagen opplevde vi flott natur og studerte spor etter folk som har vært her lenge før oss. I ei helt anna tid. Og med helt andre grunner for å dra til fjells.