Finværet denne dagen lokket mange til fjells. Vi vandret rundt i Vindøldalen (Vinddøldalen), en gammel og vakker seterdal i Surnadal.

Vi kan fremdeles få oppleve fine, brunsvidde tømmerhus på idylliske seterplasser. Slik som Bjørkøysetra (Bjørkøya) ovenfor.

Og midt i dalen blinker Vindøla i solskinnet. Elva skifter karakter på sin ferd fra fjellet. Vindøla flyter stille og sakte langs myrer og våtmarker, men setter opp farten i stryk og fossefall. Til slutt buldrer elva nedover Vindølflaugan og møter Surna ved Røv.

Dette er Trøstoin nedenfor Holtasetra. Ei trø er et lite (inngjerda) markstykke, gjerne der det er blitt beita eller trødd mye.

Vi parkerte på P-plassen et kort stykke sør for fossen. Derfra er det kort vei opp til Holtasetra. Første mål på turen vår.

Holtasetra er trolig ei av de aller eldste setrene i Vindøldalen. I matrikkelen fra 1723 omtales den som "en sæter i Sletfjeldenden".

I 1945 bygde Greus Holten et hus med to etasjer. I dette nybygget var det 12 sengeplasser. Her kunne skogsfolk og fotturister få tak over hodet. Overnattingsgjester er det slutt på, men det flotte seterhuset vitner om ei innholdsrik fortid. Siste år med setring var 1956.

Utsikt innover Vindøldalen fra Holtasetra. Bakerst til venstre ser vi litt av Snota, Trollheimens dronning. Et storslagent fjell!

Vi fortsatte oppover Kufjellet, men snudde før toppen. Mer fristende med Bjørkøya. Vi ser her over Vindøldalen mot Tindfjellet. 

Det ble mange og lange pauser i finværet. Kar´n på steinen har visst kommet på noe lurt. Hyggelig at noen vil høre på.

Vi ruslet nedover fra snaufjellet og kom ned i ei skogli med mange flotte furutrær. Trær med ulik alder og fasong. Vakkert!

På Bjørkøya var det stor aktivitet. De hadde nemlig startet med sauesanking. 10 spreke saueletere fartet rundt i fjellet, mens to damer på setra skulle lage middag til alle. En flokk med sauer ville dukket opp på seterplassen om en time eller to.

Vi satt lenge og pratet med folka på setra, og fikk servert både kaffe og kaker. Veldig trivelig! Og så fikk vi opplysninger om mange ting.

Fra den idylliske seterplassen fortsatte vi til hengebrua ved Pebustoin. Deretter gikk vi etter bilveien til bilen ved Trøstoin.

Det siste bildet ble tatt fra hengebrua. Toppen som stikker opp i midten langt bak, er Fruhøtta. Flott turmål!

Det ble en nydelig dag i Vindøldalen. Vi fikk sett og opplevd mye!