Vindøldalen er en sidedal til Surnadal. Den ligger vel 300 moh. og ble tidligere flittig brukt til utmarksnæringer, som markaslått og setring. En helårs bomvei på 9 km går i dag fra Holtamoen ved Røv til Pebua i Vindøldalen. Mange parkeringsmuligheter langs veien. Elva Vindøla renner gjennom dalen og ned til Surna nær Røv. På bildet ser vi Kumelstoen. 

Parkerte ved Kumelen og gikk over hengebrua. Fortsatte oppover langs Kumelbekken i retning Kufjellet, som vi ser i bakgrunnen. Krysset Kudalsbekken på samme plass som kløvvegen gjør, men fortsatte oppover fjellsida. En del bratte og isete svaberg. Skumle sklier!

Her ser vi innover Vindøldalen og baksida (?) av Snota. En hytteeier i Vindøldalen mente at "baksida" av Snota vendte mot Folddalen. En uhyrlig påstand!

Hadde tenkt å gå opp på toppen av Kufjellet (1004 moh.), men tok en tenkepause på ca 800 moh. Fant da ingen fornuftig grunn til å fortsette. Mye bedre å sette seg ned på en fjelltopp når det er solvarme og lange dager. Ruslet derfor nedover langs Bjørkøybekken mot Bjørkøysetra. Ville heller utnytte dagslyset i dette området. Korte dager i november!

Denne gamle gadden (dødt furutre) ligger ved Kløvvegen som går fra Surnadal (opprinnelig fra Holtamoen) til Røstasetra i Vindøldalen. Veldig lang vei for både folk og fe! Det er nok flere hundre år siden denne furua slo rot i lia ovenfor Bjørkøysetra. 

Måtte bare ta med dette bildet av Anders Sæther Moen med kløvhest som passerer den gamle gadden. Bildet ble tatt under Kløvvegmarsjen innover Vindøldalen, 13. august 2011. Kløvvegmarsjen (som nå starter fra Rabban ved Vindøldalsvegen) arrangeres hvert år om høsten. Interessant opplegg!

Framme ved Bjørkøysetra på vestsida av Vindøla. Gammel seterplass. Setra har hatt flere eiere, og husa er blitt restaurerte. De virker godt vedlikeholdte! Siste år med seterdrift var 1946. Jeg tuslet rundt og studerte husa, den lange steinutgarden og den fine og flate seterstølen før jeg gikk videre. Alltid hyggelig å se støler som blir ryddet, selv om drifta er nedlagt.

Tanken var å komme seg over på østsida av Vindøla og raste der. Ta en lang pause! Vurderte først å satse på vadet nedenfor setra, men valgte hengebrua ved Pebua. En mer kjedelig, men sikkert løsning. Slapp å bli våt på beina. Er det småbekker, kan man tøffe seg og springe over i full fart. Vanligvis en vanntett metode! Vindøla er enten for brei eller for dyp til å prøve seg på det. I alle fall når man har vanlige fjellsko. 

Pebustoen og den pyramidelignende Fruhøtta langt bak. Et spennende turmål!

"Langpausen" ble på østsida av Vindøla, rett over for Bjørkøysetra. Blir man sittende stille og rolig en stund, dukker det ofte opp ett eller annet som viser at det er liv i naturen også i den mørke årstida. En flokk med flaksende og kvitrende stjertmeiser landet plutselig i bjørketrærne ved bålplassen. Fløy så videre. Og like etterpå kom en fossekall i full fart oppover elveløpet. Full aktivitet i døgnets lyse timer! De bevingede skapningene viste ingen interesse for hva jeg drev med. Naturlig nok! Men en varsler i lia ovenfor Bjørkøya ble derimot svært opptatt av den tobeinte som kom gående nedover. Den fløy fra furutopp til furutopp og fulgte mine bevegelser med et årvåkent blikk. Før den mistet interessen og forsvant. Skulle gjerne visst hva den tenkte!